Fremmedord – bokmål

Brukernavn
Passord

Fremmedord – bokmål

DrillPro Fremmedord gir deg muligheten til å bli kjent med mange av de mest brukte fremmedordene i norsk. Du vil lære betydningen av ordene, du vil lese dem raskere og du vil kunne skrive dem riktig.

Settet er delt inn i fire ulike øvingstyper:

  • Nærmeste alternativ (Spørsmål/Svar) som trener deg i betydningen av fremmedordene. Øvingstypen består av 18 øvelser som hver trener inn betydningen av 20 fremmedord. Øvelsene er ordnet alfabetisk, og for hvert av de 20 ordene er det angitt tre mulige betydninger av ordet. Rett svar markeres ved å skrive a, b eller c – avhengig av hvilken bokstav som står foran det riktige alternativet.
     
  • Alternativ i setninger (Spørsmål/Svar) hvor fremmedordene er brukt i en naturlig sammenheng. Det er 18 øvelser hvor det mangler et fremmedord i setningen. For hver setning er det tre ord å velge mellom. Oppgaven består i å velge og skrive det riktige ordet.
     
  • Utfyllingsøvelser hvor du selv må sette inn et passende fremmedord. Den inneholder en rekke fremmedord som skal settes inn i en fortelling. Det er fire fortellinger som henter sitt innhold fra områdene foreningsliv, reiseliv, yrkesliv/utdanning og samfunnsliv.
     
  • Tekstreproduksjonsøvelser der du kan bruke mange av tekstreproduksjonsmetodene for lesetrening, rettskrivningstrening og for å lære korrekt uttale. Også i denne gruppen er 18 øvelser med 20 fremmedord i hver. Hensikten med disse øvelsene er å trene på hurtiglesing, riktig uttale og riktig stavemåte.  

 

Bruk

Opplegget kan gjennomføres på mange måter. Hvilken fremgangsmåte som er den beste, vil variere etter behov for trening og etter arbeidsstil. Nedenfor beskriver vi to alternative ”hovedmodeller” som vil sikre god innlæring for de fleste:

I Modell I tar vi for oss en øvingsmetode om gangen og arbeider oss gjennom alle fremmedordene ved hjelp av den aktuelle metoden.

I Modell II arbeider vi først gjennom alle øvingsmetodene med fremmedordene som begynner på a-, deretter gjennomføres alle øvingsmetodene med ordene på b- osv.

 

Modell I

A. Trening av ordenes betydning

1. Start med øvingstypen Nærmeste alternativ (Spørsmål/Svar-øvelser I)

Når du kjenner betydningen av alle ordene i øvelse 1 (bokstaven a), går du videre til bokstaven b i øvelse 2. Fortsett til du kjenner innholdet i alle ordene som inngår i opplegget. Det vil være fornuftig å repetere fra tid til annen.

2. Fortsett med øvingstypen Alternativ i setninger (Spørsmål/Svar-øvelser II)

I disse øvelsene får du prøvet ordene – som nå skal være innlært – i setninger. Valgene vil i de fleste tilfellene være opplagte, men noen ganger kan det være nødvendig å tenke seg godt om for å velge det ordet som passer best. Øvelsene 1, 2 osv. korresponderer med bokstavene a, b osv. på samme måte som i den første øvingstypen.

3. Gjennomfør Utfyllingsøvelsene

I disse øvelsene er det om å gjøre å plassere passende fremmedord i en  fortelling. Fremmedordene som skal brukes, vil stå øverst på skjermen. Du skal bruke hvert av ordene kun én gang. Det kan være nødvendig å lese gjennom hele fortellingen for å få alle ordene på rett plass. Når du er sikker på plasseringen av fremmedordene i de fire fortellingene, behersker du mye brukte ord på sentrale livsområder.

B. Trening i å skrive fremmedordene riktig

Gjennom treningen av betydningen av fremmedordene vil du også ha fått trening i å skrive dem riktig, men siden norske rett­skrivnings­regler ikke alltid kan brukes på fremmedordene, kan det være nødvendig med mer øvelse. Til dette brukes tekstreproduksjonsøvelser.

C. Oppøving av lesetempo

Umiddelbar gjenkjenning av ordbildet er viktig for hurtig og jevn lesing. Dette kan trenes ved å velge et av lesetreningsvalgene under Tekstreproduksjonsøvelser. Se evt. kapitlet Tekst­repro­duk­­sjons­metoder eller brukerveiledningen til DrillPro SL for mer informasjon. 

 

Modell II

Modell II består i at du tar for deg alle oppgavetypene for fremmedordene som begynner med a-, for så å gå videre med øvelsene til b- osv.  Rekkefølgen blir da slik:

  1. Start med Nærmeste alternativ (Spørsmål/Svar-øvelser I)
  2. Øvelsen vi skal starte med er øvelse 1 (bokstaven a). Det arbeides med denne til ordenes betydning er kjent.
  3. Fortsett med Alternativ i setninger (Spørsmål/Svar-øvelser II) med fremmedord på a-, (dvs. øvelse 1) osv.
  4. Tren rettskriving og oppøving av lesetempo med tekstreproduksjonsøvelsene til fremmedord på a- (dvs. øvelse 1) osv.
  5. Gjennomfør  punktene 1–3 for fremmedordene som begynner med de øvrige bokstavene.
  6. Gjennomfør Utfyllingsøvelsene som beskrevet for Modell I, dvs. øvelse 1 (bokstav a) osv.

 

Mer om fremmedord

I norsk har vi mange ord som egentlig stammer fra andre språk, ofte gresk eller latin. Det er disse ordene vi kaller fremmedord. Vi kan kjenne dem igjen når vi leser og hører dem i andre språk, for eksempel i engelsk eller tysk.

Tallet på fremmedord øker stadig.  Vi støter på dem hver dag – i aviser, bøker, radio og TV (tele + visjon = langt borte / fjernt + syn).  Innenfor mange fagområder brukes ord som etter hvert er blitt internasjonale.  Uttale og skrivemåte kan være litt ulik i ulike språk, men vi kan kjenne ordene igjen likevel.  Områder som luftfart, datateknologi, kunst og mange andre har ord som er felles over store deler av verden.

Vi tror det kan være lurt å ta fremmedordene på alvor.  Noen av dem er blitt så vanlige at de ikke er til å komme utenom. Uten kjennskap til fremmedord vil lesetempoet bli langsommere.  Skrivemåten for fremmedord følger ikke alltid vanlige, norske rettskrivningsregler, så det kan være nyttig å lære seg vanlige fremmedord utenat. De vanligste fremmedordene finnes i ordbøker, men støter vi på noen svært sjeldne, må vi ty til en fremmedordbok. 

Det er ikke noe mål å slå om seg med flest mulig fremmedord, men det vil være en fordel å kjenne dem, kunne uttale og skrive dem korrekt  og kunne bruke dem på riktig måte.

Fremmedord er ofte sammensatte ord som det kan være vanskelig å forstå. Men hvis vi kjenner betydningen av noen rotmorfemer (grunnord), noen prefikser (forstavelser) og noen avledninger, kan vi finne fram til meningen med mange fremmedord. Da blir det lettere å huske dem. Slik kunnskap vil også være til hjelp for å kunne stave riktig.

Vi har derfor tatt med litt om betydningen av en del forstavelser, grunnord og avledninger som ble laget under arbeidet med ”DrillPro – Rettskrivningskurs for voksne” (Fagbokforlaget AS). Der finnes også mer lærestoff om fremmedord og språklig bevissthet.

 

Vanlige forstavelser (prefikser) i norsk

Forstavelser

Betydning

Eksempler

a-

opphevelse av betydning

amoralsk (ikke moralsk)

ab-

av, fra

abnorm (unormal)

an-

betydning som a-

anonym (navnløs)

anti-

imot, motsatt

antipati (motvilje)

auto-

selv, egenhendig

autograf (egenhendig underskrift)

bi-

dobbelt, tosidig

bigami (gift med to)

de-

av, fra

deformere (misdanne)

dis-

motsatt av grunnordet

disfavør (til skade for en)

dys-

dårlig, mangelfull

dysleksi (lesevansker)

eks-

ut av, forhenværende

ekspresident (forhenv. president)

hemi-

halv

hemisfære (halvkule)

homo-

like, ens, samme

homogen (ensartet)

hyper-

over (forsterkelse)

hypermoderne (aller siste mote)

im-, in-, ir-, il-

ikke, inn

import (innførsel), inkludere (innbefatte), irrelevant (ikke til saken), illegal (ulovlig)

inter-

mellom

intervall (mellomrom)

mal-

dårlig, u-

maltraktere (mishandle)

mikro-

liten

mikroskop

mono-

enkelt, alene

monolog (enetale)

multi-

mange-, mange ganger

multiplisere (gange)

non-

ikke, u-

nonsens (ikke mening)

per-

gjennom, særdeles mye

perforere (gjennomhulle)

pre-

før, forut

predestinere (forutbestemme)

pro-

for, i stedet for, fordel for

prolog (fortale, innledningsdikt)

re-

igjen, tilbake

repetere (gjøre igjen)

tele-

fjern

televisjon (fjernsyn)

trans-

over

translatør (oversetter)

Noen grunnord (rotmorfem) i fremmedord

Grunnord

Betydning

Eksempler

aero

luft

aerodynamisk (strømlinjet)

akva

vann

akvarell (maleri med vannfarger)

ambi

begge

ambivalent (motstridende følelser)

anno

”i året”

per anno (per år)

biblio

bok

bibliotek

bio

liv

biologi (læren om liv hos planter og dyr)

centi

hundre (en hundredel)

centimeter (en hundredels meter)

didakt

lære, undervise

autodidakt (selvlært)

dukt

leder, ledning

akvedukt (vannledning)

dynam

kraft

dynamisk (kraftig, sterk)

fil

venn, samler

frankofil (franskvennlig)

fon

lyd

grammofon

foto

lys

fotograf

fys

natur

fysioterapi

gam

gifte, giftermål

bigami (gift med to)

graf

skrive

autograf (egenhendig underskrift)

hekto

hundre, hundre ganger

hektogram (100 gram)

human

menneskelig

humanitær (hjelpe mennesker i nød)

log(i)

lære, vitenskap, tale

monolog (enetale)

mobil

bevegelig

mobilitet (bevegelighet)

novo

ny

innovasjon (fornyelse)

ped

barn, undervisning

pediater (barnelege)

skript

skrift, skrivelse

manuskript (egentlig håndskrift)

terapi

sykdomsbehandling

fysioterapi

vis

se

visjon (syn, drømmesyn)

vok

stemme

vokalist (sanger)

Noen avledninger/endelser (suffikser) i norske ord og i fremmedord

Avledning

Betydning

Eksempler

-abel, -ibel

i stand til

variabel (som kan forandre seg)

-ant, -ent

en som gjør noe

immigrant (innvandrer)

-anse

tilstand, gjerning

kompetanse (evne til å gjøre noe)

-ell

forholdende til

profesjonell (forholder seg til ”faget”)

-else

substantivform

følelse

-esse

angir hunkjønn,
måte, beskaffenhet

baronesse,
delikatesse

-het

tilstand

oppmerksomhet

-ig, -lig

adjektivform

kjærlig

-ikk

laget av

keramikk

-isk

kvalitet, tilstand

kritisk (stille spørsmål ved noe)

-isme

bevegelse, lære

sosialisme

-ist

en som betjener noe,

er tilhenger av noe

fiolinist
sosialist (tilhenger av sosialismen)

-iv

i forhold til

defensiv (forsvare seg i forhold til andre)

-løs

uten

skruppelløs (uten skrupler, kynisk)

-ment

middel, tilstand

engasjement

-or, -ar, -ør, -

en som utfører et arbeid

bibliotekar (en som arbeider på b., ekspeditør)

-sjon

handling

aksjon

-skap

tilstand, handling

utroskap

-som

mye av, full av

glemsom

-tek

gjemmested, samling

apotek

-tet

tilstand, kvalitet

universitet

-us, -øs

mye av, full av

generøs (gavmild, snill)

-vert

-vendt

ekstrovert (utadvendt)

 

  

© Fagbokforlaget | Kanalveien 51 | 5068 Bergen | Ordretelefon: 55 38 88 38 | Ordrefaks: 55 38 88 39 | ordre@fagbokforlaget.no | Cookies | Personvern