DrillPro Fremmedord gir deg muligheten til å bli kjent med mange av de mest brukte fremmedordene i norsk. Du vil lære betydningen av ordene, du vil lese dem raskere og du vil kunne skrive dem riktig.
Settet er delt inn i fire ulike øvingstyper:
Opplegget kan gjennomføres på mange måter. Hvilken fremgangsmåte som er den beste, vil variere etter behov for trening og etter arbeidsstil. Nedenfor beskriver vi to alternative ”hovedmodeller” som vil sikre god innlæring for de fleste:
I Modell I tar vi for oss en øvingsmetode om gangen og arbeider oss gjennom alle fremmedordene ved hjelp av den aktuelle metoden.
I Modell II arbeider vi først gjennom alle øvingsmetodene med fremmedordene som begynner på a-, deretter gjennomføres alle øvingsmetodene med ordene på b- osv.
1. Start med øvingstypen Nærmeste alternativ (Spørsmål/Svar-øvelser I)
Når du kjenner betydningen av alle ordene i øvelse 1 (bokstaven a), går du videre til bokstaven b i øvelse 2. Fortsett til du kjenner innholdet i alle ordene som inngår i opplegget. Det vil være fornuftig å repetere fra tid til annen.
2. Fortsett med øvingstypen Alternativ i setninger (Spørsmål/Svar-øvelser II)
I disse øvelsene får du prøvet ordene – som nå skal være innlært – i setninger. Valgene vil i de fleste tilfellene være opplagte, men noen ganger kan det være nødvendig å tenke seg godt om for å velge det ordet som passer best. Øvelsene 1, 2 osv. korresponderer med bokstavene a, b osv. på samme måte som i den første øvingstypen.
3. Gjennomfør Utfyllingsøvelsene
I disse øvelsene er det om å gjøre å plassere passende fremmedord i en fortelling. Fremmedordene som skal brukes, vil stå øverst på skjermen. Du skal bruke hvert av ordene kun én gang. Det kan være nødvendig å lese gjennom hele fortellingen for å få alle ordene på rett plass. Når du er sikker på plasseringen av fremmedordene i de fire fortellingene, behersker du mye brukte ord på sentrale livsområder.
Gjennom treningen av betydningen av fremmedordene vil du også ha fått trening i å skrive dem riktig, men siden norske rettskrivningsregler ikke alltid kan brukes på fremmedordene, kan det være nødvendig med mer øvelse. Til dette brukes tekstreproduksjonsøvelser.
Umiddelbar gjenkjenning av ordbildet er viktig for hurtig og jevn lesing. Dette kan trenes ved å velge et av lesetreningsvalgene under Tekstreproduksjonsøvelser. Se evt. kapitlet Tekstreproduksjonsmetoder eller brukerveiledningen til DrillPro SL for mer informasjon.
Modell II består i at du tar for deg alle oppgavetypene for fremmedordene som begynner med a-, for så å gå videre med øvelsene til b- osv. Rekkefølgen blir da slik:
I norsk har vi mange ord som egentlig stammer fra andre språk, ofte gresk eller latin. Det er disse ordene vi kaller fremmedord. Vi kan kjenne dem igjen når vi leser og hører dem i andre språk, for eksempel i engelsk eller tysk.
Tallet på fremmedord øker stadig. Vi støter på dem hver dag – i aviser, bøker, radio og TV (tele + visjon = langt borte / fjernt + syn). Innenfor mange fagområder brukes ord som etter hvert er blitt internasjonale. Uttale og skrivemåte kan være litt ulik i ulike språk, men vi kan kjenne ordene igjen likevel. Områder som luftfart, datateknologi, kunst og mange andre har ord som er felles over store deler av verden.
Vi tror det kan være lurt å ta fremmedordene på alvor. Noen av dem er blitt så vanlige at de ikke er til å komme utenom. Uten kjennskap til fremmedord vil lesetempoet bli langsommere. Skrivemåten for fremmedord følger ikke alltid vanlige, norske rettskrivningsregler, så det kan være nyttig å lære seg vanlige fremmedord utenat. De vanligste fremmedordene finnes i ordbøker, men støter vi på noen svært sjeldne, må vi ty til en fremmedordbok.
Det er ikke noe mål å slå om seg med flest mulig fremmedord, men det vil være en fordel å kjenne dem, kunne uttale og skrive dem korrekt og kunne bruke dem på riktig måte.
Fremmedord er ofte sammensatte ord som det kan være vanskelig å forstå. Men hvis vi kjenner betydningen av noen rotmorfemer (grunnord), noen prefikser (forstavelser) og noen avledninger, kan vi finne fram til meningen med mange fremmedord. Da blir det lettere å huske dem. Slik kunnskap vil også være til hjelp for å kunne stave riktig.
Vi har derfor tatt med litt om betydningen av en del forstavelser, grunnord og avledninger som ble laget under arbeidet med ”DrillPro – Rettskrivningskurs for voksne” (Fagbokforlaget AS). Der finnes også mer lærestoff om fremmedord og språklig bevissthet.
Forstavelser |
Betydning |
Eksempler |
a- |
opphevelse av betydning |
amoralsk (ikke moralsk) |
ab- |
av, fra |
abnorm (unormal) |
an- |
betydning som a- |
anonym (navnløs) |
anti- |
imot, motsatt |
antipati (motvilje) |
auto- |
selv, egenhendig |
autograf (egenhendig underskrift) |
bi- |
dobbelt, tosidig |
bigami (gift med to) |
de- |
av, fra |
deformere (misdanne) |
dis- |
motsatt av grunnordet |
disfavør (til skade for en) |
dys- |
dårlig, mangelfull |
dysleksi (lesevansker) |
eks- |
ut av, forhenværende |
ekspresident (forhenv. president) |
hemi- |
halv |
hemisfære (halvkule) |
homo- |
like, ens, samme |
homogen (ensartet) |
hyper- |
over (forsterkelse) |
hypermoderne (aller siste mote) |
im-, in-, ir-, il- |
ikke, inn |
import (innførsel), inkludere (innbefatte), irrelevant (ikke til saken), illegal (ulovlig) |
inter- |
mellom |
intervall (mellomrom) |
mal- |
dårlig, u- |
maltraktere (mishandle) |
mikro- |
liten |
mikroskop |
mono- |
enkelt, alene |
monolog (enetale) |
multi- |
mange-, mange ganger |
multiplisere (gange) |
non- |
ikke, u- |
nonsens (ikke mening) |
per- |
gjennom, særdeles mye |
perforere (gjennomhulle) |
pre- |
før, forut |
predestinere (forutbestemme) |
pro- |
for, i stedet for, fordel for |
prolog (fortale, innledningsdikt) |
re- |
igjen, tilbake |
repetere (gjøre igjen) |
tele- |
fjern |
televisjon (fjernsyn) |
trans- |
over |
translatør (oversetter) |
Grunnord |
Betydning |
Eksempler |
aero |
luft |
aerodynamisk (strømlinjet) |
akva |
vann |
akvarell (maleri med vannfarger) |
ambi |
begge |
ambivalent (motstridende følelser) |
anno |
”i året” |
per anno (per år) |
biblio |
bok |
bibliotek |
bio |
liv |
biologi (læren om liv hos planter og dyr) |
centi |
hundre (en hundredel) |
centimeter (en hundredels meter) |
didakt |
lære, undervise |
autodidakt (selvlært) |
dukt |
leder, ledning |
akvedukt (vannledning) |
dynam |
kraft |
dynamisk (kraftig, sterk) |
fil |
venn, samler |
frankofil (franskvennlig) |
fon |
lyd |
grammofon |
foto |
lys |
fotograf |
fys |
natur |
fysioterapi |
gam |
gifte, giftermål |
bigami (gift med to) |
graf |
skrive |
autograf (egenhendig underskrift) |
hekto |
hundre, hundre ganger |
hektogram (100 gram) |
human |
menneskelig |
humanitær (hjelpe mennesker i nød) |
log(i) |
lære, vitenskap, tale |
monolog (enetale) |
mobil |
bevegelig |
mobilitet (bevegelighet) |
novo |
ny |
innovasjon (fornyelse) |
ped |
barn, undervisning |
pediater (barnelege) |
skript |
skrift, skrivelse |
manuskript (egentlig håndskrift) |
terapi |
sykdomsbehandling |
fysioterapi |
vis |
se |
visjon (syn, drømmesyn) |
vok |
stemme |
vokalist (sanger) |
Avledning |
Betydning |
Eksempler |
-abel, -ibel |
i stand til |
variabel (som kan forandre seg) |
-ant, -ent |
en som gjør noe |
immigrant (innvandrer) |
-anse |
tilstand, gjerning |
kompetanse (evne til å gjøre noe) |
-ell |
forholdende til |
profesjonell (forholder seg til ”faget”) |
-else |
substantivform |
følelse |
-esse |
angir hunkjønn, |
baronesse, |
-het |
tilstand |
oppmerksomhet |
-ig, -lig |
adjektivform |
kjærlig |
-ikk |
laget av |
keramikk |
-isk |
kvalitet, tilstand |
kritisk (stille spørsmål ved noe) |
-isme |
bevegelse, lære |
sosialisme |
-ist |
en som betjener noe, er tilhenger av noe |
fiolinist |
-iv |
i forhold til |
defensiv (forsvare seg i forhold til andre) |
-løs |
uten |
skruppelløs (uten skrupler, kynisk) |
-ment |
middel, tilstand |
engasjement |
-or, -ar, -ør, - |
en som utfører et arbeid |
bibliotekar (en som arbeider på b., ekspeditør) |
-sjon |
handling |
aksjon |
-skap |
tilstand, handling |
utroskap |
-som |
mye av, full av |
glemsom |
-tek |
gjemmested, samling |
apotek |
-tet |
tilstand, kvalitet |
universitet |
-us, -øs |
mye av, full av |
generøs (gavmild, snill) |
-vert |
-vendt |
ekstrovert (utadvendt) |